Ny planløsning i boligen? Her er ekspertenes beste tips

Interiørarkitektens tips til planløsning, lys og lagring

Interiørarkitekt KatrineK har 25 år med bred erfaring som både interiørarkitekt og møbeldesigner, og hun jobber for personlige og skreddersydde løsninger tilpasset hvert prosjekt. Hun har vært interiørarkitekt på flere av våre prosjekter, blant annet denne klassiske boligen på Bekkelaget og disse badene i klassisk stil på Holmenkollen. Les mer om hennes beste tips til hva man bør tenke på når man skal pusse opp og endre planløsningen i huset eller leiligheten.

Hvordan få mest mulig ut av kvadratmeterne i boligen?

For å få mest mulig ut av kvadratmeterne bør man lage en gjennomtenkt plan for boligen, basert på størrelse og behov. Rommene bør ha en størrelse som virker fornuftig i forhold til helheten, og man bør sikte på minst mulig gangareal. Gjennomtenkte, plassbygde løsninger for fast innredning er en fin måte å optimalisere oppbevaring, noe som også gjør det enklere å holde boligen ryddig.

Hvordan påvirker planløsningen boligens verdi?

Jeg mener at en god planløsning har veldig mye å si for verdien på en bolig. God utnyttelse av arealet fordelt på gode rom med riktige dimensjoner i forhold til sitt bruk er viktig, og kan virke inn på verdien. Sosiale soner som kjøkken og oppholdsrom bør ligge fornuftig plassert i forhold til stillesoner, og planløsningen bør være gjennomtenkt i forhold til sollys, og eventuelt støy fra uterom og uteplasser som hage og terrasser.

Hva er fordeler og ulemper med åpen løsning mellom rom?

Åpne løsninger mellom rom er svært populært for tiden og er å se i mange hjem. En åpen løsning gir gode muligheter for sosialt samhold og samspill, men kan være en utfordring når det gjelder rot og støy. For eksempel vil mange ha en åpen kjøkkenløsning inn mot oppholdsrom for å ha en fin kontakt med familie og gjester mens man lager mat, mens andre helst vil ha mulighet for å stenge av rot og matlukt. Her er det opp til den enkelte å vurdere hva som er mest praktisk for dem.

Hvordan går man frem for å sørge for en god flyt mellom rom i boligen, og innad i rommet?

Det er viktig å tenke på logistikk og bevegelsesmønstre når man løser både plan og rom. Rom som også skal fungere som gjennomgangssoner må være romslige og ikke overmøblerte. Videre er det viktig å plassere stillesoner som for eksempel soverom, bruksrom som bad og vaskerom, og sosiale soner som kjøkken og stuer i fornuftig forhold til hverandre, slik at huset fungerer optimalt for de som skal bo der.

Innad i rom er det viktig å planlegge bruk, samt løs og fast innredning helt fra starten. Dette kan påvirke både rommets størrelse og plassering av dør og vindu, dersom man har mulighet til dette ved totalrenovering eller nybygg. Ved å planlegge nøye fra starten, kan man sette av de riktige målene for møbler og elementer og virkelig få maksimal utnyttelse av rommet.

Er det ting man bør tenke på i forhold til lysforhold i boligen?

Absolutt! Lyset i et rom har mye å si for atmosfæren og stemningen i rommet. Soverom kan med fordel plasseres uten direkte sollys, og utearealer samt oppholdsrom blir hyggeligere med mye lys. Rom som bad, vaskerom og boder trenger ikke dagslys, og kan derfor plasseres i midtkjerner eller underetasjer, dersom dette betyr at man kan få flere kvadratmeter med soverom eller oppholdsrom med direkte dagslys.

Har du tips når det gjelder å skape fleksibilitet i bruk av rom?

Legg til rette for fleksibel møblering ved å ikke sette inn for mye fast innredning, og ikke faste føringer. Et rom som for eksempel både kan brukes som soverom og stue, bør ha plass til garderobeskap selv om det kanskje ikke bygges med en gang. Døråpningen bør gjerne både kunne fylles med en glassdør eller en mer lydtett dør, avhengig av bruken av rommet. Tenk også på å ha nok el-uttak langs alle vegger for fleksibel bruk, og legg opp til en mer generell belysning som kan gi rom for ulike typer møblering.

Har du tips til å få så mye lagringsplass som mulig?

Skreddersy plassbygde løsninger som er tilpasset konkrete lagringsbehov. For eksempel kartlegg hva man har mest behov for i en garderobe: har man mest behov for hyller, skuffer eller oppheng?
Benytt deg av hele himlingshøyden slik at man utnytter plassen i rommet. De siste 30 cm over en lang skaprekke kan få plass til diverse artikler man bare tar frem et par ganger i året. Det vil også se ryddigere ut med en hel front enn synlige bokser på toppen av en innredning, i tillegg til at det hindrer støvsamling.
Benytt deg av «små rom» som eksempelvis å bygge et smalt skap over sisternen på badet for å skape mer oppbevaringsplass til baderomsartikler.
Bygg overskap over sengen: dette gir ekstra lagringsplass til sengetøy, samtidig som det kan skape en lun og fin omramming rundt sengen – gjerne med integrert belysning.
Å bygge hyller og gode oppbevaringsløsninger i boder vil også gi bedre utnyttelse av areal. Da hindrer man et tomt lite rom hvor man har en tendens til å bare fylle opp innover på gulvflaten.
Plassbygde senger med rom for oppbevaring under madrassen gir mye ekstra oppbevaringsplass.
Takhøye bokhyller rundt og over TV på vegg vil gi en fin biblioteks følelse, og gir rom for å fremheve personlig interiør.

Tekniske hensyn ved endring av planløsning

Når du ønsker å endre planløsningen i boligen din, er det ikke bare design og funksjon som må vurderes. Det finnes en rekke tekniske hensyn og lovpålagte krav du må ta stilling til – og i mange tilfeller vil endringene være søknadspliktige.

Vi har snakket med faglig leder i Lomundal, Nikolai Berg, som forklarer hva man må være oppmerksom på før man setter i gang.

Hva bør du tenke på når du vil gjøre om på planløsningen i boligen?

Det første du bør avklare er om endringen du planlegger innebærer en bruksendring – altså at et rom endrer funksjon fra for eksempel bod (tilleggsdel) til soverom eller bad (hoveddel). Slike bruksendringer er søknadspliktige og krever godkjenning fra kommunen. Flytting av rom innenfor hoveddelen, som å gjøre om stue til kjøkken eller bad, vil som hovedregel ikke være søknadspliktig i seg selv, men de tekniske tiltakene som følger med kan utløse søknadsplikt.

Deretter må du ta stilling til bærende konstruksjoner, brannskiller, og tilgjengelighet. Hvis du planlegger å rive en bærevegg, bryte en branncelle eller gjøre endringer som påvirker universell utforming, må dette søkes om og godkjennes av kommunen.

Og hva med vann, avløp og ventilasjon? Dersom du flytter kjøkken eller bad, må du ofte føre nye vann- og avløpsrør til ønsket plassering. Avløp må legges med riktig fall, og jo lenger det er til soilrøret, desto mer må gulvet eventuelt bygges opp. Dette kan få konsekvenser for takhøyde og tilgjengelighet – særlig på bad, der det er strenge krav.

I noen tilfeller kan det være behov for å installere pumpe dersom naturlig fall ikke er mulig. I tillegg må du ta hensyn til ventilasjon, elektriske installasjoner og eventuell lyddemping eller brannsikring ved nye romløsninger.

Test direktoratet for byggkvalitet sin veiviser for bruksendring.

Hvilke endringer på planløsningen krever søknad til kommunen?

Her er eksempler på planendringer som vanligvis er søknadspliktige:

Endring eller fjerning av bærende konstruksjoner (f.eks. bærevegger eller søyler)
Gjennomføring eller endring av brannskille
Bruksendring fra tilleggsdel til hoveddel (f.eks. bod til bad eller soverom)
Endringer som påvirker universell tilgjengelighet eller tekniske krav til boenhet
Vesentlige inngrep i våtrom (f.eks. flytting av bad med nye rørføringer og konstruksjonsendringer)

Mindre tiltak som å flytte eller rive lettvegger er normalt ikke søknadspliktige, men bør likevel vurderes nøye med tanke på romfunksjon og teknisk gjennomføring.

Alt er mulig – men ikke alt er like enkelt.

– Alt er i prinsippet mulig, men det handler om å finne den beste løsningen ut fra boligens utgangspunkt, tekniske begrensninger og hva som faktisk gir verdi i det lange løp, sier Nikolai. Han anbefaler alltid å få med seg en fagperson tidlig i prosessen for å vurdere hva som er realistisk – og hva som vil kreve ekstra tiltak eller søknader.

Finnes det muligheter for å fjerne bærevegger?

Ja, bærevegger kan utveksles og fjernes, noe som kan skape større boareal og nye muligheter i både hus og leilighet. Ønsker man for eksempel å åpne mellom to rom hvor det er en bærevegg mellom, vil dette kunne løses ved å fjerne bæreveggen og sette inn en stålbjelke i stedet. Da vil du kunne ha en åpen løsning mellom rommene. Dette vil være søknadspliktig og må utføres av firmaer med riktig klassifisering.

Hva er et brannskille?

Hver leilighet er en egen branncelle. Det betyr at tak, vegger og gulv er bygget for å hindre at brann sprer seg til andre deler av bygget – for eksempel til naboens leilighet eller til fellesarealer. Hvis man lager hull i disse konstruksjonene, river vegger, setter inn nye dører eller gjør andre endringer som svekker brannsikkerheten, må man søke om godkjenning først.

Kan man plassere kjøkken og bad hvor som helst i boligen?

I mange tilfeller er det mulig å flytte kjøkken og bad til en ny plassering i boligen, men det er flere viktige hensyn å ta. Før arbeidet settes i gang, bør du alltid avklare planlagte endringer med styret i borettslaget eller sameiet. Mange boligselskaper har egne vedtekter og retningslinjer som regulerer ombygging av kjøkken og våtrom.

For å kunne flytte kjøkkenet, må det være mulig å føre frem både vann og avløp til den nye plasseringen. Avløpsrøret må ha riktig dimensjon og tilstrekkelig fall hele veien frem til nærmeste tilkobling mot soilrøret (hovedavløpet). Dersom det ikke er mulig å oppnå tilstrekkelig fall, kan man benytte en avløpspumpe montert under kjøkkenvasken for å løse dette.

Baderom stiller høyere krav enn kjøkken når det gjelder avløp, ventilasjon og øvrige byggtekniske forhold. Toalettet krever avløpsrør med større dimensjon enn kjøkkenet. Dersom badet flyttes langt fra eksisterende soilavløp, må gulvet på baderommet ofte heves betydelig – noe som kan være utfordrene med tanke på tilgjengelighetskrav. Det er også viktig at baderommet har tilgang på tilstrekkelig ventilasjon.

Videre må alle løsninger være i tråd med gjeldende krav i byggteknisk forskrift (TEK17).